Utsigningen
Den første del av gravferdsritualet avsluttes etter tre dager med «utsigningen», en form for båreandakt. Den foregår, hvis mulig, i hjemmet eller der hvor den døde har ligget. Det er bare familien og de aller nærmeste som er til stede. Kisten
kan være åpen og blomstersmykket. Presten forretter et kort ritual, som avsluttes med at legemet stenkes med vievann. Utsigningen hjelper den døde til å løse seg helt fra det fysiske legemet og det som binder det til jorden.
Kisten
lukkes og overføres til kirken eller kapellet der gravferden skal finne sted.
Dersom likvake ikke har funnet sted, holdes utsigningen i forbindelse med selve gravferden.
Gravferdsseremoni
Gravferdsseremonien finner sted i eget kirkerom eller i offentlig kapell ved gravlund. Kisten pyntes og plasseres i kirken/kapellet på vanlig måte. Men kisten må plasseres slik at presten kan gå rundt den med vievann og røkelse.
Presten med to medhjelpere, ministranter, kommer inn under klokkeringingen og inntar sine plasser ved kistens fotende, vendt mot kisten. Under ritualet har prest, ministranter og forsamling den samme blikkretning. Bakgrunnen er at ritualet vender
seg til den døde. Det er således bare under talen at presten vender seg mot forsamlingen.
Ritualet innledes ved at presten gjør korsets tegn over kisten. Deretter henvender presten seg til den oppstandne Kristus og til avdødes sjel og ånd, som nå er trådt ut av tid og rom. Presten vender seg så mot forsamlingen og i en tale gis en
kort beskrivelse av avdødes livsløp. Minnetalen avsluttes med «Fader vår».
I den resterende del av ritualet blir det gitt uttrykk for at avdødes sjel og ånd må sammenknyttes og gjennomtrenges av den treenige Gud, og bli mottatt og viet på veien videre inn i åndens rike. Under denne del av seremonien stenkes kisten med
vievann, deretter berøkes kisten.
Etter at seremonien er avsluttet, blir det gitt rom for at også andre kan holde minnetale over avdøde.
Etter ønske kan kisten senkes eller bli stående på katafalken. Gravferdsseremonien avsluttes med musikk og/eller salmesang.
Gravferd
Ved kistebegravelse følger prest, ministranter og forsamling kisten til graven. Presten ber «Fader vår» og kisten senkes. Jordpåkastelse forekommer ikke.
Urnenedsettelsen kan skje med eller uten medvirkning av prest. Dersom presten medvirker, kan han/hun lese fra kap. 15, versene 35-55 fra 1. Kor.brev (om oppstandelsen) og «Fader vår» idet urnen settes ned i graven.