Når noen har gått bort

Å miste noen oppleves ofte som en dramatisk hendelse, og veien videre kan virke uoversiktlig. Lurer du på hva du skal foreta deg nå? Les mer om hva som venter deg ved å bla nedover på siden, eller velg et tema ved å klikke på knappen under.

Sorgarbeid

Hva blir veien videre når du har mistet noen du er glad i? Fremtiden kan plutselig virke vanskelig å forholde seg til. I tiden etter et dødsfall får den stabile og trygge hverdagen en brist, og tapet fører gjerne til reaksjoner som sinne, smerte og fortvilelse. Her får du vite mer om de ulike sorgreaksjonene, og hvordan du kan få hjelp til å gå videre.

Sorgreaksjoner

Det er viktig å huske at sorg oppleves forskjellig fra menneske til menneske. Vi uttrykker den på ulikt vis, og man skal ha respekt for hver enkelts sorgreaksjon. Sorg kan ha mange forskjellige former. Det blir gjerne spesielt tydelig når det første sjokket har lagt seg, og man får tid til å kjenne ordentlig på tapet. 

Mange sliter med søvnproblemer, dårlig matlyst eller trøstespising. Tretthet og tap av livskraft er ikke uvanlig. Noen sliter med konsentrasjon og motivasjon, mens andre finner trøst i å jobbe hardt og mye. Enkelte mennesker blir spesielt rastløse, andre følsomme og nærtagende. Noen pårørende opplever en voldsom sorg som får fysiske utslag, andre kjenner på en tyngende tomhet. 

Dersom den avdøde var utsatt for mye smerte og sykdom, kan mange pårørende oppleve en lettelse for at vedkommende fikk slippe. Det samme gjelder hvis man hadde et problematisk og vanskelig forhold til den avdøde. Noen vil slite med en voldsom skyldfølelse knyttet til dette. Man kjenner kanskje på dårlig samvittighet, og kverner på tanker om ting man burde sagt eller gjort. Husk at de fleste reaksjoner og følelser er normale i en slik sorgsituasjon. 

Veien videre

Sorg er ikke en sykdom, men en nødvendig og naturlig reaksjon når vi mister noen som har stått oss nær. Vi må leve videre, men ikke nødvendigvis akkurat som før. Erfaringsmessig vet vi at de aller fleste har godt av å ha noen å snakke med i en slik situasjon.

Enesamtaler. Flere menigheter har ansatt en diakon som kan tilby et lyttende øre. Kanskje har også presten kapasitet til å bidra? Først og fremst vil de forsøke å lytte og forstå akkurat din situasjon. Du kan komme til samtale èn eller flere ganger. Det er også mulig å be om hjemmebesøk hvis du ønsker det.

Sorggrupper. Mange finner det godt å snakke med andre mennesker som befinner seg på noenlunde samme sted som en selv. Her kan du kjenne på din egen smerte, samtidig som du blir kjent med andre menneskers tanker. Noe vil du kjenne igjen, noe vil virke fremmed. Det å dele egne erfaringer og lytte til andres, kan gi styrke inn i det videre sorgarbeidet.